|
I nord
I nord blant troll
og slemme skygger,
glir hundre netter
sakte mot en dag.
Men dagene kan se
hverandres rygger.
(Og dag og natt
er solens selvbedrag.)
Vi våkner redd
når terner, måker skriker.
Og sovner alle
med et smil i tårer.
Det sukker mørkt fra havets hvite bunn.
I sundet er en
roer uten årer.
|