og alle lyver de

Og alle lyver de
mens de kliner og driter og flyr radiostyrte fly,
lyver, på benker i parker, på busser, på byen,
i barnehager og nasjonalforsamlinger,
i grålysningen og midt på dagen og om natten
og de lyver og de lyver
så løgnene renner som sikkel og kloakk
og forpester asfalterte gatetun og parkeringshus
og stille skogstjern og stormfulle hav og høyder og rekkehus fulle av drittunger
som også lyver og blir stygge, og enda styggere for hvert år som renner seigt forbi,
og de lyver og driter og lyver og kliner så løgnene velter seg gjennom munnhuler og
ned halser, og drypper inn i alle hudens porer, og treverket i alle hus blir fulle av løgner,
og fuglene detter til marken av renset løgn.
Og fremdeles lyver de. Så solen stinker løgn og alle lyder er usanne og alt det vakre er illusjoner,
og alt er feil og galt bedømt og mistolket og forbannet løgn, og likevel fortsetter de å lyve. Alle sammen.
Ikke én er bedre enn de andre, ikke en trailersjåfør eller en klokker eller en prest eller en ingeniør. Ingen lærere, grafisk designere, øltappere, lensmannsbetjenter. Snekkere. Tollere. Bødler. Lyver.
Og så driter de og kliner og lyver igjen.