postludium

du satt med tomt blikk og stirret ut i luften mens du
grunnet over livets innhold eller mangel på innhold
en rød sorg danset sakte vals på ditt mahognybords finslipte kant
gled frem og tilbake med tunge velplasserte skritt
skygger gikk hånd i hånd gjennom mennesketomme gater
nattemørket svelget dem rå og himmelens sorte øyne gråt

da du en voldsom vårdag døde
datt sorgen ned fra bordet og brakk nakken
og sollyset tok livet av skyggene