Vitenskapsfilosofi

Forklaringstyper

 

1. Vitenskapelige forklaringer.

Arbeidsretning er nedenfra og opp, fra faktum til hypotese. Faktum kalles explanandum (em). Hypotesen explanans (es). Explanans forklarer explanandum.

Tre forklaringstyper: 1. Årsaksforklaring, 2. Formålsforklaring, 3. Funksjonalistisk forklaring.

(1 & 2: Vi har årsaker for adferd / virkning, grunner for handlinger.)

 

1.1 Årsaksforklaring.

ES:

1) Årsakshypotese.
2) Årsaksbetingelser.
3) Vitenskapelige lover.
EM:
VIRKNING.
En årsaksforklaring er ufullstendig hvis den bare har 1) årsakshypotese og 2) årsaksbetingelser. Fullstendig blir den først når man også har med 3) vitenskapelig(e) lov(er).

 

1.2. Formålsforklaring.

ES:

H1: Ønsker
H2: Oppfatninger.
(H1 og H2 kalles til sammen "grunner". (Inni disse inngår også verdier og normer.)
EM:
HANDLINGER.
 

1.3. Funksjonalistisk forklaring.

EM:

Biologiske og samfunnsvitenskapelige fenomener.
ES:
1) Det foreligger et kausalt feedback, dvs. virkningen virker tilbake på fenomenet og bevirker at det opprettholdes.
2) Virkningen er utilsiktet.
Belegg: Darwins teori om det naturlige utvalg. Obs. Gjelder ikke samfunnsvitenskapelige fenomener. Her er belegg et problem.
 

1.4 Vitenskapelige lover.

1. Universelle lover.
2. Statistiske lover.

1.4.1 Tre krav til vitenskapelige lover.

1. Må kunne settes på universell form / statistisk form. ("Alle F er G" / "Noen F er G".)
2. Det som utgir seg for å være en lov må være "sant." (Loven er egentlig ikke annet enn en hypotese som er styrket igjen og igjen og som vi ikke lenger finner noen grunn til å tvile på.)
3. Uttrykket for en lov må være uttrykk for en lovmessighet, ikke en tilfeldig generalisering. (Testes med kontra-faktiske utsagn.)

 

1.5 Nomotetisk / ideografisk vitenskap.

Nomotetisk vitenskap gjør bruk av vitenskapelige lover i sine forklaringer.

Ideografisk vitenskap er opptatt av én bestemt hendelse.