- en turbogjennomgang.

Å forene tro og viten.

2.1 Augustin. (Tidlig middelalder.)

Påvirket av Platons lære, som hadde blitt overført gjennom kirker og klostere.

Rasjonalisme. Vil motbevise skeptisismen: jeg tviler, derfor er jeg. Den første sannhet finnes altså i mennesket, og dermed finnes det sannhet, og Augustin kan bygge opp igjen den kristne tro, en rasjonell tro på Gud. Det Platon kaller ideer er Guds tanker. Augustin bruker uttrykket "universale ante rem". Det universale (ideene) finnes før, og utenfor, instantieringene av tingene (dvs tingene i vår verden.)

Innfører det lineære historiesyn.

2.2 Thomas Aquinas. (Høymiddelalder.)

Påvirket av Aristoteles lære, som hadde blitt tatt vare på av muslimene. Troen på formen i stoffet (universale in rebus), der er Guds avtrykk.

Empirisme. Viten bunner i sansene. Vi kan ikke erkjenne uten både sanser og tenkeevne.

Skolastiker. Beviser Guds eksistens på flere måter.
1) Første beveger.
2) Første årsak.
3) Guds eksistens er nødvendig, i motsetning til alle forgjengelige ting.
4) Det moralske bevis (Gud er opprinnelsen til alt det gode i verden.)
5) Det juridiske bevis (Gud er universets lovgiver.)

2.3 Senmiddelalder.

2.3.1 Realisme og nominalisme. Universaliestriden.

Realisme går ut på at ideene / formene er i tingene selv. Nominalisme er at disse ideene / formene bare er navn vi har satt på fellestrekk, og som ikke reelt finnes. Nominalismen kom til å prege mange europeiske universiteter på slutten av 1300-tallet.

Universaliestriden er striden mellom disse to synspunkter.

2.3.1.1 William av Ockham (ca. 1290 - 1349).

Forkaster realismen. Bare individene / enkelttingene eksisterer. (Unngår multiplikasjon av virkeligheten.) Vi danner oss allmenne begreper utfra likheter og forskjeller mellom ting.

Ockham understreker den guddommelige vilje. Gud er absolutt fri og allmektig.

Følgen av dette er at vi ikke i naturen kan finne ut noe om Guds vesen. Alt vi kan vite om Gud, får vi fra åpenbaringen. Han undergraver dermed muligheten for en naturlig teologi. Oppløsning av bånd mellom filosofi og teologi som de store skolastikerne på 1200-tallet hadde knyttet.

2.3.1.1.1 Ockhams barberkniv.

Man bør ikke innføre flere begreper eller størrelser enn nødvendig for den sak det gjelder.