Etikk

1. Noen begreper. Oversikt.

Moral: Den reflekterte dagligstandaren for rett og galt.
Etikk: Forsøk på refleksjoner over moralen, begrunnelse for den.

Deskriptiv etikk: Beskrivelse av folks moralske tradisjoner (Hume).
Normativ etikk: Regulere folks oppfatninger (Aristoteles, Kant).

Moralske aktører: De med fri vilje.
Berørte parter: Andre med fri vilje, + + .

Metaetikk

 

 

Prinsipper

- Etiske teorier -

Pliktetikk
Dygdsetikk
Nytteetikk

Normer

 

 

Etisk relevante egenskaper / forskjeller

 

 

Etiske standpunkter / intuisjoner / moralske intuisjoner

 

 

 

1.1 Prinsipper.

1) Autonomiprinsippet.
1a) Lovgiver på vegne av alle (Kant.)
1b) Lovgiver bare på vegne av seg selv.

2) Non-malificere prinsippet. (Du skal ikke skade andre, heller ikke bidra til det ved din passivitet.)

3) Benificere prinsippet. (Du skal gjøre vel.)

 

 

1.2 Normer.

Noen mener normer kommer rasjonelt (Kant). Andre emosjonelt (Hume). Noen mener de er åpenbaringer (religiøst).

1.2.1 Ulike typer normer.

1) Grammatiske regler.
2) Spilleregler.
3) Juridiske forskrifter / lover / normer.
4) Sosiale normer.
5) Tekniske regler.
6) Etiske / moralske normer.

Moralske normer er utslagsgivende (har forkjørsrett) i forhold til de andre. Men dette forholdet er ikke absolutt.

 

1.2.1.1 Forskjeller / likheter mellom etiske normer og de andre typene normer.

6 har noe til felles med 1 og 4: Alle er del av vår tause kunnskap.
6 ligner mye på 1 og 2: Alle kan sies å være konstituitive.
6 har til felles med 1 - 5 at det er knyttet sanksjoner til brudd mot dem.

En deontolog mener 3 ligner mest på 6.
En utilitarist mener 5 ligner mest på 6.
En dygdsetiker mener 4 ligner mest på 6.

 

1.2.2 Fire komponenter i en norm.

eks.:

"Alle mennesker

bør,

hvis de har gitt et løfte,

holde det."

 

Gyldighetsområde /
normaddressat

Norm-
operator

Normbetingelse

Normfølge /
normkonsekvens

 

1.2.3 Prima facie normer.

En prima facie norm er en norm som slår oss som riktig ved første øyekast. Den gjør handling til plikt så fremt det ikke foreligger andre og sterkere moralske hensyn (f.eks. en vektigere norm som opphever påbudet.)

 

1.2.4 Veien ut av en normkonflikt.

Veie normene opp mot hverandre. Kan man se den ene som en prima facie norm? Hvis ikke, hvis begge er absolutte normer, har man en absolutt konflikt.

 

1.3 Fire definisjoner.

1.3.1 Etiske egenskaper.

En handlings etiske egenskap er om den er påbudt, tillatt eller forbudt.

 

1.3.2 Etiske forskjeller.

En etisk forskjell mellom handlinger er en forskjell med hensyn til etiske egenskaper.

 

1.3.3 Etisk relevante egenskaper.

En etisk relevant egenskap er det ved en handling som gjør at den har etisk egenskap. (Vi kan ikke ta et etisk standpunkt uten å begrunne med en etisk relevant egenskap. Kultur / historie / situasjonsbetinget hvilke egenskaper som er etisk relevante.)

 

1.3.4 Etisk relevante forskjeller.

En etisk relevant forskjell er en forskjell med hensyn til etisk relevant egenskaper.

 

1.4 Etiske standpunkter / etiske intuisjoner / moralske intuisjoner.

1.4.1 Krav til moralske / etiske intuisjoner.

1. De bør være allment aksepterte (konsensus).
2. De bør være fremmet uten tvang og manipulasjon.
3. De bør være i overensstemmelse med en velbegrunnet virkelighetsoppfatning (korrespondanse).
4. De bør kunne bringes i harmoni med andre etiske intuisjoner (koherens). (Rawls "reflektert likevekt".)

 

1.5 Metaetikk.

Kan normative utsagn være sanne eller usanne?

 

1.5.1 Kognitivisme.

1.5.1.1 Sterk kognitivisme.

Normative utsagn er sanne eller usanne.

F.eks. Platon. Korrespondanseteori for sannhet. "Ikke plage andre" / "Være snille mot andre" korresponderer med det godes idé.

 

1.5.1.2 Svak kognitivisme.

Normative utsagn er gyldige / ugyldige.

Kant / Rawls / Habermas. (Konsensus.)

 

1.5.2 Non-kognitivisme.

Normative utsagn kan ikke være sanne / usanne.

 

1.5.2.1 Emotivisme.

(Hume.)

 

1.5.2.2 Desisjonisme.

(Nietzsche.)

 

1.6 Kasuistikk.

 

 

Livet. Forberedelsene. Gå til Asia. Kropper som revner. Factoris Depresalis. Kontaktlim.
Filosofi- og vitenskapshistorie. Vitenskapsteori. Etikk. Vitenskap og rasjonalitet. Lingvistikk.