(Inndelingen følger pensumlisten fra Universitet i Oslo / forelesningene til Arne Strand. Min fininndeling.)
Temagruppe A: Språk og argumentasjonsteori
Kilder: Forelesere Arne Strand, Egil Hjelmervik. Asheim, Brede, Thommesen: Språk og argumentasjon.
Språkteori
1. Syntaks: Velformede setninger.
1.1 Syntaktisk flertydighet.
2. Semantikk:
2.1 Sondringen mellom
2.1.2 språklige uttrykk,
2.1.3 betydning (intensjon) og
2.1.4 referanse (ekstensjon).
2.2 Språklige kategorier: Formulering, singulær term (betegnelse), generell term (betegnelse).
2.2.1 Singulære termer.
2.2.2 Generelle termer.
2.3 Semantisk flertydighet.
2.4 Tolking og presisering.
2.5 Typer av definisjoner.
2.5.1 Realdefinisjoner.
2.5.2 Nominaldefinisjoner.
2.5.2.1 Deskriptive definisjoner.
2.5.2.2 Normative definisjoner.
2.5.2.2.1 Seks krav til hensiktsmessighet.
3. Pragmatikk.
3.1 Talehandlinger.
3.2 Pragmatisk flertydighet.
Logikk og argumentasjon
1. Logikk: Elementært om generell logisk teori, med vekt på grunnbegrepene logisk form og logisk gyldighet.
1.1 Setningslogikk.
1.1.1 Atomære setninger
1.1.2 Et resonnements setningslogiske form.
1.1.3 Hurtigprøven.
1.1.4 Sannhetstabeller.
1.1.4.1
1.1.4.2
1.2 Predikatlogikk.
1.2.1 Et resonnements predikatlogiske form.
1.3 Logisk gyldighet.
1.4 Logisk holdbarhet.
2. Beslutningsteori: Faktorer som inngår i rasjonelle praktiske avgjørelser, og hvordan faktorene bør virke sammen: Handlingsalternativer, mulige konsekvenser av handlingsalternativer, sannsynligheter og verdier, relevante etiske normer. Oppstilling av beslutningsteoretisk diagram. Sannsynlighetsdifferanser.
Temagruppe B: Vitenskapsfilosofi
Kilder: Foreleser Arne Strand. Odd Wormnæs: Vitenskapsfilosofi.
Vitenskapelig metode
1. Grunnebegreper.
1.1 Sannhetsteorier.
1.1.1 Korrespondanseteorien.
1.1.2 Koherensteorien.
1.1.3 Konsensusteorien.
1.2 Empiriske konsekvenser.
2. Hypoteser. Data.
2.1 Hypoteser.
2.1.1 Ulike typer hypoteser
2.1.2 Hypotesefunksjoner
2.1.2.1 Hovedhypoteser.
2.1.2.2 Hjelpehypoteser.
2.1.2.3 Ad hoc hypoteser.
2.1.2.4 Konkurrerende eller supplerende hypoteser.
2.1.2.4.1 Konkurrerende hypoteser.
2.1.2.4.2 Supplerende hypoteser.
2.1.3 Hypotesedannelse.
2.1.4 Hypotesebegrunnelse.
2.1.4.1 Aksiomatisk-deduktiv metode
2.1.4.2 Hypotetisk-deduktiv metode.
2.1.4.3 Holisme.
2.1.5 Svekking / styrking av hypoteser.
2.1.5.1 Verifisering av hypoteser
2.1.5.2 Falsifisering av hypoteser
2.1.6 Testbetingelser.
2.1.7 Forutsigelser.
2.1.8 Kriterier for hypotesevalg.
2.1.9 Vitenskapens vekst.
2.1.9.1 Popper.
2.1.9.2 Kuhn.
2.2 Data.
2.2.1 Ulike typer data.
2.2.2 Datas funksjon.
2.2.3 Datas teoriavhengighet.
Teorier. Viten og sannhet. Vitenskapelige lover. Nomotetisk og idiografisk forskning. . . Observasjon. Eksperiment. Intersubjektivitet.
3. Hermeneutikk.
3.1 Hermeneutiske grunnbegreper.
3.2 Gadamer (f. 1900): Hermeneutikk er ikke en metode.
3.3 Habermas (f. 1929). Kritikk av Gadamer.
Litt om dialektikk: Utvikling av motsigelser, overskridelser.
Forklaringstyper
1. Vitenskapelige forklaringer.
1.1 Årsaksforklaring.
1.2. Formålsforklaring.
1.3. Funksjonalistisk forklaring.
1.4 Vitenskapelige lover.
1.4.1 Tre krav til vitenskapelige lover.
1.5 Nomotetisk / ideografisk vitenskap.
Hva vil det si å forklare noe? Forholdet mellom forklaring, forutsigelse og testing. Årsaksforklaringers plass i ulike vitenskaper. Formålsforklaring: Forklaring av handlinger ut fra grunner.
Forholdet mellom forklaringstypene. Litt om problemer med å forklare historiske hendelser.
 |
 |
|
|