Kilder: Tollefsen, Syse, Nicolaisen: Tenkere og ideer, Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon.
(Nummereringen vil i noen grad følge boka "Tenkere og ideer".)
Pensum finner du på uio's sider.
Del 1 - Den greske filosofi.
1.1 Mytos - logos.
1.2 Førsokratikerne.
1.2.1 Diktningen foregriper filosofien (Homer og Hesiod).
1.2.2 Byen Milet i Jonia. De milesiske naturfilosofene.
1.2.3 Thales (ca. 585 f.Kr.) Den første filosof.
1.2.4 Forandringens hemmelighet.
1.2.5 Anaximander (ca. 610 - 540 f.Kr.)
1.2.6 Anaximenes (ca. 585 - 525 f.Kr.)
1.2.7 Pythagoras (ca. 580-500 f.Kr.) og pythagoreerne.
1.2.8 Heraklit - "den dunkle" (ca. 540 - 480 f.Kr.)
1.2.9 Parmenides (ca. 515 - 450 f.Kr.)
1.2.9.1 Zenon (ca. 495 - 430 f.Kr.)
1.2.10 Atomistene.
1.2.10.1 Demokrit (ca. 460 - 370 f.Kr.)
1.3 Sofistene og Sokrates.
1.3.1 Sofistene (gr. sofistes, fra sofia: visdom).
1.3.1.1 Protagoras (ca. 485 - 320 f.Kr.): Etisk relativisme.
1.3.1.2 Gorgias (ca. 480 - 380 f.Kr.): Skeptisisme.
1.3.1.3 Hedonisme (gr. hedoné = lyst).
1.3.1.4 Makt.
1.3.2 Sokrates.
1.3.2.1 Kilder om Sokrates.
1.4 Platon.
1.4.1 Hulelignelsen.
1.4.2 Linjelignelsen.
1.4.3 Sollignelsen.
1.4.4 Politikk, moral, etikk og logikk.
1.5 Aristoteles.
1.5.0 Stikkord.
1.5.0.1 Aristoteles hierarkiske kosmos.
1.5.1 Likheter mellom Platon og Aristoteles.
1.5.2 Forskjeller mellom Platon og Aristoteles.
1.5.3 Kritikk mot idélæren.
1.5.3.1
1.5.3.2 Det 3. menneske.
1.5.4 Aristoteles konklusjon. Form og stoff.
1.5.5 Forandringens problem.
1.5.6 Tre former for viten.
1.5.6.1 Produktiv viten. (Kunnen.)
1.5.6.2 Praktisk viten.
1.5.6.3 Teoretisk viten.
1.5.7 Årsakslæren.
1.5.8 Syllogismer.
1.5.9 Dygd.
1.5.9.1 Etisk (moralsk) dygd.
1.5.9.2 Intellektuell dygd.
2.1 Augustin. (Tidlig middelalder.)
2.2 Thomas Aquinas. (Høymiddelalder.)
2.3 Senmiddelalder.
2.3.1 Realisme og nominalisme. Universaliestriden.
2.3.1.1 William av Ockham.
2.3.1.1.1 Ockhams barberkniv.
3.1 Politisk tenkning.
3.1.1 Machiavelli.
3.1.2 Hobbes.
3.1.3 Locke.
3.2 Det nye verdensbildet.
3.3 Descartes.
3.4 Locke og Berckley.
3.5 Hume.
3.5.1 To typer kunnskap. Analytisk og syntetisk.
3.5.2 To former for erfaring. Inntrykk og forestillinger.
3.5.3 Sammensatte forestillinger.
3.5.4 Assosiasjonsprinsippene. Likhet. Sammenheng. Årsak og virkning.
3.5.5 Humes problem: Induksjonsproblemet.3.5.6 Humes moralfilosofi.
3.5.6.1 Skillet mellom "er" og "bør".
3.5.6.2 Konsekvensetikk og dygdsetikk.
3.6 Kant.
3.6.1 Oppmerksomhetsvridning - inn i mennesket.
3.6.2 Kants lære om erkjennelsen.
3.6.2.1 To typer ikke-analytisk kunnskap. Empirisk og transcendental.
3.6.2.1.1 Den empiriske kunnskap.
3.6.2.1.2 Den transcendentale kunnskap.
3.6.2.2 Syntetisk a priori.
3.6.2.3 Aprioriske former. Amskuelsesformene og forstandskategoriene.
3.6.2.3.1 Anskuelsesformene.
3.6.2.3.2 Forstandskategoriene.
3.6.2.4 To sentrale spørsmål. Kritikk av vår fornuft.
3.6.3 Kants moralfilosofi.
4.1 Hegel.
4.1.1 Det hegelske system.
4.1.1.1 Nivåer for virkeligheten.
4.1.1.2 Verdenshistorien er Åndens utvikling.
4.1.2 Hegel angriper Kant.
4.1.3 Hegel angriper empiristenes erfaringsbegrep.
4.1.4 Åndens utviklingsmønster: tese - antitese - syntese.
4.1.5 Hovedstadiene i Åndens verdenshistoriske utvikling.
4.1.5.1 Den orientalske verden.
4.1.5.2 Den gresk/romerske verden.
4.1.5.3 Den germanske kulturen.
4.1.6 Frihet.
4.2 Kirkegaard.
4.3 Marx.
4.4 Darwin.
4.5 Freud.
4.6 Eksistensialismen.
4.7 Kvinnens likestilling og frigjøring.
 |
| Filosofi- og vitenskapshistorie. Vitenskapsteori. Etikk. Vitenskap og rasjonalitet. Lingvistikk. |